Gruglede...
Timen er i ferd med å begynne. Klienten min har satt seg, og hun har fått en kopp kaffe. Hun holder kaffekoppen i begge hender, som om hun varmer seg på den, og beina hennes er trukket opp under henne i stolen. Hun ser på meg. Litt på skrå, nesten som om hun er litt sjenert.
Jeg ser på henne, smiler og sier hei.
"hvordan har du det?" spør jeg.
"Jeg grugledet meg til å komme til deg i dag", sier hun.
Gruglede. Jeg liker uttrykket og kan kjenne igjen følelsen av å gruglede seg til noe.
Jeg blir nysgjerrig, og gjentar "du har grugledet deg til å komme til meg i dag".
Jeg ser på henne og smiler, og jeg lar det være stille en stund.
"mmm", hun nikker.
Jeg deler at jeg blir nysgjerrig, og at jeg kan kjenne igjen følelsen. Jeg deler videre at jeg er like nysgjerrig på begge deler - både hva hun gleder seg til - og hva hun gruer seg til.
"jeg vet ikke helt, jeg har bare vært spent, ja, og så nervøs..." hun ler.
"Jeg vet ikke helt hva jeg er nervøs for, men jeg har vært litt svett på en måte... "
***
Jeg blir ofte fasinert av de "små" tingene. Subtile detaljer.
Min erfaring er at de ofte gir verdifull informasjon. Gruglede.... Jeg undres over hvorfor gru kommer først. Er det bare fordi det fonetisk lyder bedre? Å gledegru seg til noe høres kanskje litt rart ut..? Eller er det fordi det er mest glede, ispedd noe gru? Er det det samme som skrekkblandet fryd, eller er det mer som et skår i gleden?
For meg handler det mest om glede. En måte å glede seg på. Å glede seg samtidig som jeg er klar over at også det har en annen side til seg. At det koster noe. At det følger noe med som kan være vanskelig eller alvorlig.
Hvordan er det for deg?
Har du aldri tenkt over det?
Nei, det er kanskje ikke så viktig. Eller ikke så interessant?
- eller kanskje er det bare for travelt - akkurat nå.
I denne timen ble det naturlig å utforske opplevelsen videre - en nydelig anledning til å kjenne etter. Til å koble hode og kropp sammen. Bli oppmerksom på hva kroppen forteller, og omkode det til et språk hjernen forstår. Men det krever oppmerksomhet og lytting. Trygghet og tålmodighet.
Og ofte kan vi oppleve hint av både gru og glede.
Velkommen! - også til de "små" ting.