Jeg kan kjenne at pusten er lett og uanstrengt. Det er kaldt. Ikke is kaldt, men kaldt.
Det er midt på dagen og luften kjennes skarp og klar. Været er lett overskyet og lyset varierer mellom vinterblått og vintergrått. Solen strever med å nå gjennom skylaget. Skiene lager lyd mot snøen under meg. Jeg bestemmer meg for å gå utenom sporet, og jeg synker litt ned i snøen, men ikke mer enn at jeg kjenner at snøen bærer meg. Jeg legger merke til en fugl som svever i luften, men erkjenner at jeg ikke aner hvilken fugl det er. She-Ra er med. Hun snuser ned i snøen. Snøfter. Rister seg litt, snuser videre. Logrer - med halen til værs. Hadde jeg hatt hale ville kanskje den også pekt til værs.
Jeg elsker å være her - på fjellet. Ikke nødvendigvis dette fjellet. Men det har blitt mye her.Og heldige meg som har hatt muligheten - hytta og fjellet som en god base.
Hvor det har alltid har vært mulig å søke ro og tilflukt. Jeg har alltid likt å være her.
I dag var en slik dag. En dag det var godt å være her. Det var ekstra deilig å komme seg ut. Lukte naturen. Kjenne luften og været mot huden. Å være.
Ikke måtte noe som helst – ikke annet enn å måtte gå tur med She-Ra.
Jeg blir fascinert over naturen. Ser at høst møter vinter, og at det ikke er lenge før snøen dekker det meste. Legger merke til små detaljer. Is-regnet som har lagt seg på tustene som stikker opp av snøen. Lyset. Lukten. Vinden.
I dag ville jeg dele noe vintermagi med deg.
Takk!